Løpsrapport SSK Karlskoga 3-5 juni.
Vi kom frem til banen torsdag kveld.
Anlegget i Karlskoga er veldig fint, og med det været vi hadde ble det helt optimalt. Vi startet kjøringen allerede på fredag, med tre treningspass. Allerede på første passet oppdaget vi at det var motorproblemer, bilen fusket, kjentes ut som den gikk på tre sylindre også innimellom. Men det var ikke verre enn at Joakim fikk fullført, og ble litt kjent med banen. Etter treningspass 1 ble det fokus på å finne motorfeilen, full gjennomgang av forgasser, uten at noen åpenbare feil ble funnet, noe som erfaringsmessig betyr akkurat det, feilen er ikke funnet...Dette ble bekreftet i 2 treningspass, motoren var fremdeles ikke i orden. I tillegg dukket det opp en oljelekkasje fra girkassa, ikke bra.. Motorproblemene førte til at vi ikke fikk noen rundetider som var noe å snakke om. Igjen full sjekk av motoren, og ut på banen igjen til treningspass 3. Denne gangen fungerte det i 5-6 runder, før det fusket igjen. Joakim ga også tilbakemeldinger på at chassis ikke fungerte bra. Gjorde noen småendringer på chassis, men hovedfokuset var å finne motorfeilen. Igjen full sjekk av forgasser, elsystem og bensinsystem. Ingen feil funnet denne gangen heller... Lørdag morgen var det klart for kvalkjøring, denne gangen fungerte motoren, men tidsmessig var vi langt bak, kvalifiserte som nr 8. Tilbake i depot gjorde vi betydelige endringer på chassisinnstillingene, disse bilene har utrolig mange innstillingsmuligheter. I forhold til tilbakemeldingene Joakim ga ble det jobbet med demperinnstillinger og cambervinkler. I finale 1 hadde vi startspor 8, dette ble en merkelig finale, hvor flere førere forsvant tidlig i racet, etter 5 runder lå Joakim på 5 plass, men joda, plutselig begynte motoren å gå dårlig igjen, bare å avbryte finalen...
Det positive var at bilen nå gikk kjempefint på banen, alt fokus ble derfor satt inn på å løse motorfeilen. Etter å igjen ha plukket forgasseren i atomer og fått noen innspill på mulige problemstillinger fant vi faktisk feilen. Dette problemet viste seg mer eller mindre å være en fabrikkfeil, G-kreftene i svingene gjør at flottøren henger seg fast på forgasserveggen. Dette var enkelt å løse når vi endelig hadde funnet årsaken.
Søndag var det klart for finale 2, vi hadde ingen store forventninger utover å få bekreftet at motroren fungerte. Joakim hadde startspor 7, starten gikk fint, men i første sving var det ett par førere som smalt sammen slik at Jpakim med nød og neppe unngikk å kjøre inn i dem. Dette førte til at det ble ei stor luke frem til teten. Likevel utviklet dette seg til å bli en thriller av ett løp, Joakim og Falco Wauer hadde en enorm fight gjennom hele finalen, de byttet vel plass en 5-6 ganger, spennende underholdning når forbikjøringene skjer på det raskeste partiet av banen, og ingen vil bremse først:-) Tilslutt var det Falco som trakk det lengste strået, Joakim endte da opp på en 7-plass. Denne finalen ga svært verdifull kjøretrening, og rundetidene ble forbedret mye i forhold til tidligere. Vi lærte masse denne helgen, og gleder oss skikkelig til neste løp på Rudskogen 2-3 juli.
Vi vil rette en spesiell takk til Marit og Michael som var med oss denne helgen også, veldig bra!
Takk også til være samarbeidspartnere:
Alt I asfalt
Intermezzo
Pretre
W-klipp
Vi kom frem til banen torsdag kveld.
Anlegget i Karlskoga er veldig fint, og med det været vi hadde ble det helt optimalt. Vi startet kjøringen allerede på fredag, med tre treningspass. Allerede på første passet oppdaget vi at det var motorproblemer, bilen fusket, kjentes ut som den gikk på tre sylindre også innimellom. Men det var ikke verre enn at Joakim fikk fullført, og ble litt kjent med banen. Etter treningspass 1 ble det fokus på å finne motorfeilen, full gjennomgang av forgasser, uten at noen åpenbare feil ble funnet, noe som erfaringsmessig betyr akkurat det, feilen er ikke funnet...Dette ble bekreftet i 2 treningspass, motoren var fremdeles ikke i orden. I tillegg dukket det opp en oljelekkasje fra girkassa, ikke bra.. Motorproblemene førte til at vi ikke fikk noen rundetider som var noe å snakke om. Igjen full sjekk av motoren, og ut på banen igjen til treningspass 3. Denne gangen fungerte det i 5-6 runder, før det fusket igjen. Joakim ga også tilbakemeldinger på at chassis ikke fungerte bra. Gjorde noen småendringer på chassis, men hovedfokuset var å finne motorfeilen. Igjen full sjekk av forgasser, elsystem og bensinsystem. Ingen feil funnet denne gangen heller... Lørdag morgen var det klart for kvalkjøring, denne gangen fungerte motoren, men tidsmessig var vi langt bak, kvalifiserte som nr 8. Tilbake i depot gjorde vi betydelige endringer på chassisinnstillingene, disse bilene har utrolig mange innstillingsmuligheter. I forhold til tilbakemeldingene Joakim ga ble det jobbet med demperinnstillinger og cambervinkler. I finale 1 hadde vi startspor 8, dette ble en merkelig finale, hvor flere førere forsvant tidlig i racet, etter 5 runder lå Joakim på 5 plass, men joda, plutselig begynte motoren å gå dårlig igjen, bare å avbryte finalen...
Det positive var at bilen nå gikk kjempefint på banen, alt fokus ble derfor satt inn på å løse motorfeilen. Etter å igjen ha plukket forgasseren i atomer og fått noen innspill på mulige problemstillinger fant vi faktisk feilen. Dette problemet viste seg mer eller mindre å være en fabrikkfeil, G-kreftene i svingene gjør at flottøren henger seg fast på forgasserveggen. Dette var enkelt å løse når vi endelig hadde funnet årsaken.
Søndag var det klart for finale 2, vi hadde ingen store forventninger utover å få bekreftet at motroren fungerte. Joakim hadde startspor 7, starten gikk fint, men i første sving var det ett par førere som smalt sammen slik at Jpakim med nød og neppe unngikk å kjøre inn i dem. Dette førte til at det ble ei stor luke frem til teten. Likevel utviklet dette seg til å bli en thriller av ett løp, Joakim og Falco Wauer hadde en enorm fight gjennom hele finalen, de byttet vel plass en 5-6 ganger, spennende underholdning når forbikjøringene skjer på det raskeste partiet av banen, og ingen vil bremse først:-) Tilslutt var det Falco som trakk det lengste strået, Joakim endte da opp på en 7-plass. Denne finalen ga svært verdifull kjøretrening, og rundetidene ble forbedret mye i forhold til tidligere. Vi lærte masse denne helgen, og gleder oss skikkelig til neste løp på Rudskogen 2-3 juli.
Vi vil rette en spesiell takk til Marit og Michael som var med oss denne helgen også, veldig bra!
Takk også til være samarbeidspartnere:
Alt I asfalt
Intermezzo
Pretre
W-klipp